Det er mandag morgen, og jeg står opp til et fantastisk sommervær. Ikke en sky på himmelen. Det er bare helt rått å være tilbake i Kühtai, oppe på 2020 moh. Jeg skal spise frokost, og etterpå bærer det ned til Ötz med bil. Jeg har jo ikke fått lov til å sykkle i de store høyder. Det kan ødelegge formkurven frem til TransAlp.
Etter 18 km, mange svinger og 1200 høydemeter er jeg nede i Ötz. Der skal jeg parkere bilen, før jeg legger ut på tur/retur Sölden. Det er jo som mange vet et velrenomert skisted, hvor jeg forøvrig har vært to ganger.
Klokken er litt over 11 når jeg kommer meg avgårde. Foran meg ligger 31 km opp til Sölden og ca 550 høydemeter. Ikke så avskrekkende, men med den varmen som det er her nede om dagen, kan det jo blitt litt annerledes…
Det går egentlig veldig greitt oppover. Bilistene her nede er flinke til å ta hensyn, så jeg føler meg veldig trygg. Jeg får umiddelbart problemer med sykkelen. Giret vil ikke ligge på rett klinge, og det tikker fra kranken. Men når jeg begynner å se etter sykkelbutikker, er de stengt for lunch. Typisk… Så jeg gir f… og tråkker i vei. Jeg får sånn nogenlunde kontroll på giret, tikkinger fra kranken overhører jeg.
Turen oppover dalen følger elven Ötztaler Ache. Det er en ganske stor elv, som renner ut i Inn rett syd for Imst, som er forvaltningssteder i distriktet av samme navn. Inn renner for øvrig ut i Donau i Passau.
På veien oppover sykkler jeg gjennom småbyer som Umhausen og Längenfeld, før jeg kommer frem til Sölden. Det bringer jo frem litt minner. Det var her jeg i 2006 brakk kneet mitt. Jeg har fått brukbar funksjonalitet etter hvert, men vil vel for alltid være merket av den skjebnesvangre tur ned fjellsiden…
Det var faktisk moro å komme tilbake til Sölden, på sommeren. Jeg kjente meg straks igjen, og tok turen helt øverst i byen for å sjekke lokalitetene til MedAlp. Det var jo de som tok imot meg når jeg kom ned fra fjellet, og som sendte meg videre til privatsykehuset med samme navn i Imst. Måtte bare ta et bilde…
Det var blitt lunch-tider, så jeg løste bilett og tok gondolen opp til mellomstasjonen på drøye 2100 meter. Der ble Fleichkäse med pommes, rødvin og mineralvann. Perfekt…
Ned til byen igjen satte jeg ny toppnotering for dagen med 77 km/time. Det var litt bratt, skjønner du…
Vel nede, stoppet jeg på Shell og fyllte vannflaskene, før det bar nedover dalen igjen, til Ötz. Det var motvind, men det gikk ganske radig allikevel. På vei nedover hadde jeg god til å studere Østerriks landbruk. Mye foregår manuelt. Som sagt, det er bratt her!Ser ut som om hele familien tar del…
Fremme ved bilen var det bare å pakke sammen sykkel og div, og komme seg til nærmeste bensinstasjon. Nå var det belønningen, en is og en kopp kaffe med sukker. Nydelig…
Så var det opp bakkene igjen til hotellet mitt, Konradin i Kühtai. Veldig flott, og nå på sommeren, en meget behagelig pris for rom med halvpensjon, EUR 65,-. Greitt…
I morgen venter bakken opp fra Sellrain.
Bis wieder..
Arne J E
